Jeg er på feil side av kula?

30 September 2006

På tur til Knox

Tredje eller fjerde uka her dro vi til Knox, hjem til Jess, ei av de jeg møtte i studenbyen. Hun, Daniel (fra Panama) og meg dro hjem til henne og var der et par dager. Andre Jess kom neste dag fordi hun kjedet seg. Vi dro opp til Dandenong-fjellene, til en utkikksplass. Det var helt klart på himmelen, så vi så masse stjerner, og ut over mesteparten av Melbourne. Det var et utrolig pent syn, faktisk så pent at jeg glemte å ta bilder. Jeg husket derimot å ta et bilde hjemme hos Jess, rett før vi skulle ut på byen.

Fra øverst til venstre: Metal Jess, Panaman (Daniel), Nathan og Paramedic Jess (hun som bodde der). Super gjeng, masse moro :)

Vi fikk diger hjemmelaget middag av Gail, moren til Jess, så dro vi ut på byen. LilleJess var syk, så det ble bare noen øl og så hjem igjen. Vi satt på Platoon og alle 3 sovnet på sofaen (Nathan bor der, så han dro hjem). Morgenen etter fikk vi egg, bacon og toast av Gail, og de tvang meg til å smake på Vegemite. Vegemite er et Australsk pålegg som ser ut som sjokoladepålegg, og smaker som smørefett, tjære og en trailer med salt. Ikke smak. Selv ikke for penger. Står det på liv og død, overvei hvor glad du faktisk er i personen det dreier seg om.

Alt i alt en flott tur.

Animation, Brief 1

I Animation fikk vi som første oppgave å lage en karakter ut av et ikke-levende objekt. Som en sofa, en tennisball, eller noe i den dur. Det var en øvelse i lip-sync, så det var hovedfokus. Den skulle animeres i Flash, og alt gjordes fra bunn av. Vi måtte også stå for lyd selv fordi ting som hadde copyright ikke kunne brukes. Animasjonen måtte være på minimum 20 sekunder, og ha store deler tale.

http://members.iinet.com.au/~pshansen/animation/Lifesaver2.swf

Du trenger Flash Player for å spille av animasjonen, den finner du her:

http://www.adobe.com/shockwave/download/download.cgi?P1_Prod_Version=ShockwaveFlash

Character Design, Brief 1

Første prosjekt vi fikk i Character Design var å skape en karakter med menneskelige egenskaper, men helst ikke menneskelige proporsjoner. Utenom det var det ganske fritt. Vi måtte skisse mye, og prøve mange forskjellige ting. Når vi hadde kommet fram til én karakter skulle vi tegne denne i tre forskjellige stiler. Innlevering var ett a3-ark med skisser, og ett med de tre ferdige karakterene. Skisser:

Øverst til høyre ser vi det labre forsøket mitt på å utforske andre karakterer. Det er vel ikke å legge skjul på at jeg falt for herr Psykehus ganske tidlig. Anyhoo, jeg jobbet videre med ham, og kom fram til dette:

Venstre: Tegnet for hånd, skannet, fintegnet og fargelagt i Photoshop.
Midten: 3D Studio
Høyre: Tegnet for hånd, skannet, fargelagt i Photoshop.
Sånn for ordens skyld, og fordi det ikke virker som om noen 'tar' greia med klinkekulene: Om noen har en skrue løs, sier man på engelsk "He lost his marbles". Derfor tenkte jeg det var festlig at han heller ut klinkekulene sine. Skulle ønske andre tenkte det og :)

Huff, jeg har en blogg.

Vel, da har jeg tatt skrittet og laget en blogg. Jeg er av uvisse årsaker litt imot blogger, men det er en grei måte å holde styr på alt jeg gjør her nede. Eller, alt jeg gjør er kanskje å ta i, men til tider hender det jeg gjør noe nevneverdig jeg og. :)

Nå har jeg litt å ta igjen for, iom at jeg har vært her i snart 3 måneder, og ikke har skrevet noe som helst.

Det første som skjedde når jeg kom hit var at jeg flyttet inn på Student Village, i Maribyrnong. Jeg ble fortalt at det var ca. 30 minutter med offentlig transport til skolen. De LØY! Det var rundt en time med mindre jeg mistet et tog, noe jeg ofte gjorde. Dette gjorde at jeg måtte flytte. Og jeg som var så fornøyd fordi alt var i orden med bosted og sånt.
Men! Det var jo to uker til skolestart, så den tid, den sorg.

Så, andre dagen her kom jeg meg inn til byen og vaset rundt der noen timer. Jeg gikk bare et par kvartaler, da jeg kjenner så altfor godt til retningssansen min, og tenkte det hadde vært kult å komme tilbake og. Det gikk heldigvis fint. De har rundt to Subway's på hvert kvartal her, noe som passer meg utmerket.

Tredje dagen begynte jeg å kjede meg voldsomt. Det var ingen i studenbyen, fordi alle var hjemme på ferie. Det var festlig. Heldigvis underholdt jeg meg selv ved å se på inderne som vasket taket, dobbeltsjekke at det ikke var noen i noen av de andre byggene heller, og å telle hvor mange ganger sekundviseren tikker på ett minutt. Folk hadde rett, det ER 60.

Fjerde dagen, sånn litt utpå ettermiddagen, hørte jeg noen kjente lyder utenfor. Det var folk! Jess, Jess, Jen, Amanda, Daniel, Mark og en haug med andre jeg ikke husker navnet på. Jeg gikk ut for å hilse på, og til min store lykke hadde de vorspiel. De spurte om jeg ville bli med på byen, noe jeg til de grader hadde lyst til. De kunne igrunn spurt om jeg ville være med på en felles rotfylling, og jeg hadde sagt ja, folk er folk. Så, første fylla i Melbourne, på utestedet Dallas. Gøyalt sted, masse folk, og pot (0,3 l øl, ikke weed) til $1,50 , rundt 7 kroner. Utelivet her er utrolig mye bedre enn det jeg er vandt til hjemme. Her er det ingen som er ute etter bråk, alle er bare ute og har det moro.
De neste dagene gikk mye med til å leke med mine nyanskafne venner, og dra ut og drikke med nevnte gjeng.

Etterhvert begynte det å nærme seg skolestart, og jeg hadde ennå ikke noe sted å bo. Jeg tok inn på et vandrehjem tvers over gata for skolen dagen før start. Det var et grusomt trangt sted, med tidenes største tv, og jeg tror fyren bak skranken var fjern da han sjekket meg inn. Men, det var en seng (egentlig var det 6 senger på samme rom, noe som gjenlot rundt halvannen kvadratmeter med gulvplass å spasere omkring på).
Skolestart gikk rimelig smertefritt, bare en hel haug med info første uken. I tillegg var det kun internasjonale studenter der, vi fikk av en eller annen grunn ikke lov å møte de lokale får skolen virkelig startet.

Når skolen kom igang derimot, var alt bare bra. Jeg har 4 fag dette semesteret: Form & Object, Design Online, Character Design, og Animation.

Form & Object er et teit møkkafag hvor man må klippe og lime papir, og lage figurer av papp, balsa (som brekker, og brekker, og BREKKER!!), og andre materialer.

Design Online er veldig lett, men akk så kjedelig. Det er teori om design, og vi får gjøre research om gøyale ting som interiørdesign på 60-tallet, se laaange rare artsy fartsy-filmer som oss dødelige ikke skjønner bæret av, men likevel må late som om vi skjønte "den dypere meningen", hva nå enn det er. Jeg er visst flink til å skrive troverdig piss, for læreren syntes jeg hadde noen interessante synspunkter. Hurra!

Character Design er kjempegøy, og ganske selvforklarende tror jeg. Man må tegne for hånd, men det går greit, det tar bare litt ekstra tid/viskelær.

Animation også, kjempeartig. Vi lærer om animasjonsprinsipper, og lager tegnefilmer i flash. Her er det også mye tegning, men det går seg til i lengden. Læreren er en kompis av en kompis av meg fra Norge, som anbefalte Swinburne, og er grunnen til at jeg går der nå. Liten verden? Bare litt.

Det er vel sånn i store trekk det som har skjedd. Skal hive inn noen fler poster med litt mer spesifikke ting. Noen av dem har jeg til og med bilder fra, de få gangene jeg både husker kameraet og bruker det.